Bergen kommune består av åtte bydeler. Kunstverk som er plassert i Bergen sentrum får en god del mer oppmerksomhet enn de som er plassert i områdene rundt. Kom, bli med på en rundreise hvor vi ser nærmere på kunstverk i hver bydel!
Arna
Ytre Arna var Vestlandets første store fabrikkby og ble bygget opp ved hjelp av vannkraft og ny teknologi ved Arne Fabrikker. Det vokste frem et moderne samfunn rundt den mekaniserte tekstilfabrikken fra 1846. Fabrikkeierne la til rette for at arbeiderfamiliene skulle ha gode liv både på jobb og i fritiden.
Sætreparken ble etablert av Arne Fabrikker på 1930-tallet, og ligger høyt og fritt til. Parken ble senere kjøpt og oppgradert av Bergen kommune. I 2017 ble det ryddet og plantet nytt i parken. I tillegg ble det tilført kunst, lekeplasser og steder man kan sette seg ned for å nyte utsikt over park, fjell og fjordlandskap.
Kunstneren Stuart Ian Frost jobber først og fremst med stedsspesifikke kunstverk, altså kunst som hører til på plassen. I Sætreparken har Frost bearbeidet stammene på gamle hemlokktrær som står med røttene godt plantet i jorden. Mønsteret i trestammene er inspirert av hullkort som ble brukt i tekstilproduksjonen i Ytre Arna. Med tittelen Cog in the Wheel viser kunstneren til alle de tilsynelatende små og ubetydelige rollene man kan ha i livet, med vissheten om at hvis ingen gjør det lille, vil helheten stoppe opp.
Bergenhus
En av de mer fantasifulle plasseringene av Bergen kommunes skulpturer finner vi i Møllendalselven. Midt uti vannmassene står en kvinne som bærer et barn i armene. Hva i alle dager har hun der å gjøre?
Bergen kommune fikk skulpturen i gave av Kunstgarasjen, da deres utstilling The Ocean ble tatt ned i 2021. Bea Schlingelhoff fra Tyskland har skapt kunstverket The Descent of Woman.
Tittelen på kunstverket er en direkte referanse til en feministisk bok (1972) av Elaine Morgan. Forfatteren argumenterer friskt for at kvinnen er likestilt med mannen i livets utvikling på jorden, i selve evolusjonen. Morgans ytringer i denne boken var såpass kontroversielle at det førte til en opphetet internasjonal debatt.
Skulpturen av kvinnen med barnet er godt egnet til å lage egne tolkninger. Hvordan havnet disse menneskene i elven? Er det et vakkert kunstverk, eller varsler det kanskje om at noe uhyggelig er i anmarsj? Vannet i elven stiger og synker rundt skulpturen, og slik endrer vår oppfatning av kunstverket seg fra dag til dag. Kunst med en så uvanlig plassering kan skape grobunn for nye tanker, samtaler og fortellinger.
Fana
På Nesttun torg står en bronseskulptur som daglig inviterer små barn til en liten ridetur på hesteryggen. Flere generasjoner av smårollinger har blitt løftet opp på Fole. Med årene har hesten blitt blank i pelsen av alle de små kroppene som har sittet på den. Hesten er fremdeles stødig og fin, og klar for å gi flere barn en liten luftig glede i hverdagen.
Den populære dyreskulpturen er formet av Skule Waksvik. Det var Bergen Privatbank som ga skulpturen til Fana kommune i 1971.
Skule Waksvik var i sin tid den mest brukte skulptøren i Norge, særlig på Østlandet. Det er ingen norske kunstnere som har laget så mange forskjellige dyreskulpturer som ham. Waksviks kunstneriske innsats har bidratt til å gjøre kunst i uterom vanlig, ettersom han fikk en mengde kunstoppdrag i områder med større boligutbygging.
Det finnes flere skulpturer fra Waksviks hånd i Bergen kommune. Utenfor Barne- og ungdomssjukehuset på Haukeland har en gammel traver av en pelikan funnet sin plass etter mange års tjeneste i Fyllingsdalen, ved det som en gang var Vestlund behandlingshjem. I Skanseparken har passende nok en hjort funnet sin plass.
Fyllingsdalen
I Fyllingsdalen er det kommet en ny og flott svømmehall. Den ligger vegg i vegg med Ortun skole.
Ortun svømmehall har fått både et monumentalt glassmaleri og veggmalerier i en lang korridor av kunstneren Marie Buskov. Kunstverket skal bidra til å skape identitet til stedet og gi kunstopplevelser for de besøkende.
Et kunstutvalg satt sammen av fagpersoner fra byggeprosjektet, kunstfeltet og fremtidige brukere fikk i oppdrag å finne en kunstner som kunne skape et passende kunstverk til den nye bygningen. Buskov ble valgt på grunn av sin kunstneriske evne til å skape lette kunstuttrykk, samtidig som rom blir fylt med form, farge og liv.
Som en liten kuriositet kan det nevnes at Buskov laget fjorårets fredsprisdiplom, et kunstverk som ble overlevert til den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo. Siden 1991 har diplomet til vinneren av Nobels fredspris bestått av et samtidskunstverk laget av en aktuell norsk kunstner.
Laksevåg
I en park ved en vannkant, en bensinstasjon, et kjøpesenter og et stort veikryss i Loddefjord finner vi en grovt tilhugget skulptur, skapt av Kristian Blystad. Tilkomsten til parken er ikke nødvendigvis av den enkle sorten, etter at veier og infrastruktur er gjort om.
Granittskulpturen kan minne om en torso. Kanskje er det en kvinnekropp uten hode, armer og ben vi ser? Blystad har forenklet formene i skulpturen sin i så stor grad, at han overlater til betrakteren å dikte inn sin forståelse av steinfiguren.
Skulpturen skaper et sted i parken, en plass vi kanskje har lyst til å stoppe litt opp. Vi kan vandre på gresset og studere formene til steinen fra alle kanter. Skulpturen i Loddefjord er typisk for en av flere av Blystads kunstuttrykk.
I Oslo står Blystads monumentalskulptur i granitt av Wilhelm F. K. Christie (1989), temmelig ulik Bergen kommunes skulptur av den samme Christie. Når vi sammenligner ulike kunstverk med samme tema, har vi mulighet til å bli bedre kjent med kunstens evne til å fortelle på ulike måter.
- Her kan du se Blystads Christie-skulptur ved Stortinget.
- Her kan du se Christopher Borchs Christie-skulptur i Bergen.
Ytrebygda
I 20 år har det lyst i en stor kule på Råstølen. Kulen er plassert på et enormt organisk formet betongunderlag og bærer navnet SOL. Finn Eirik Modahl har skapt den lysende kulen som kom til for å skape spenning og felles tilhørighet ved et boligfelt i Ytrebygda.
Fra første stund har SOL bidratt til å gjøre området til et spesielt sted og noe å orientere seg etter. Kunsten til Modahl har blitt omtalt i Destination Art, en publikasjon som presenterer verdens aller mest severdige kunstinstallasjoner.
SOL har mange lag med kunstneriske ideer i seg, blant annet skal kulens lysstyrke vise hvor mye strøm som blir brukt i husene i området. Man kan også bare nyte kunstverkets lysende form, samlende karakter - eller bruke betongformen til et sted å sitte og se etter folk, spise en is eller vandre rundt på.
Årstad
Uteplassen på Kronstad oppveksttun er fylt med forskjellige lekeapparater og et kunstverk. Den ene siden av en ballvegg er viet kunst, og vi ser åtte bronseansikter som titter frem fra flaten. Gjemt inni veggen er det regnsamlere som tømmer seg fullstendig når de når et bestemt punkt, og ikke en dråpe før. Prinsippet bak slik tømming kalles pytagoraskopp. Kunstnerne bak kunstverket bestemte seg for at de ville benytte seg av regnvannet som har det med å falle ned over Bergen.
Så langt kan kunstverket på skoleplassen på Kronstad virke teoretisk og litt lite imøtekommende. Egentlig blir vi ført fra streng teori og direkte over i humoren. Fra vannsamlerne går det nemlig rør til ansiktene på veggen. Så når begeret i veggen er fullt, skal det komme vann sprutende ut gjennom munn, nese eller ører på de ulike figurene. Det er bare å være til stede på rett plass til rett tid.
Vi kan undre oss over hva disse så utrolig ulike personene gjør på samme vegg. Det er stor forskjell i levetid, oppmerksomhet og virke. Vi kan se Vincent Lunge, Dorothe Engelbretsdatter, Edvard Grieg, Myra (Regina Tucker), Erna Solberg, Linn Andersen, Jan Eggum og Anne Pedersdatter. Alle personene på veggen er tilknyttet Bergen og er valgt litt tilfeldig, ifølge kunstnerne.
Vincent Lunge (1486-1536) ble valgt på grunn av sin morsomme hatt. Linn Andersen kom med i kunstverket fordi hun var kjent en kort tid i 2006 og siden har hun ikke vært en profilert person. Kunstnerne vil at vi skal lage egne koblinger og tanker om hvem som får sin plass i historien.
Åsane
Livet består som kjent ikke bare av lett og lystig vandring i parker og på torg. Bergen kommune har lagt til rette for at vi skal ha tilgang til kunstopplevelser i alle livets faser. På mange av byens sykehjem er brukere, pårørende og personale omgitt av kunstverk.
På Åsaheimen behandlingssenter finnes et vell av kunst, ute og inne. Et kunstutvalg har diskutert inngående hvilken kunst som kan passe inn på et sykehjem. Her er det ekstra viktig at kunsten ikke skal være til hinder for den daglige driften, og fagpersoner har gitt viktige innspill til utvalget.
Bergenskunstneren Kari Aasen har skapt et stort kunstverk satt sammen av mange mindre deler.
Aasen har som kunstnerisk rutine å spasere fra sitt hjem til atelieret der hun arbeider. På sin daglige vandring plukker hun med seg hageavfall. Kunstneren dypper så de halvvisne restene fra hager langs veien i flytende porselen, og så blir de brent. Neste del av forvandlingsprosessen er å senke porselensformene i gull, og så får de en ny runde i ovnen. Det vi ellers betrakter som avfall har på denne måten blitt forvandlet til kunst i edle materialer.
Alle de gullbelagte formene er i seg selv ganske små. De mange formerne blir montert sammen, og plutselig blir hagerusket forvandlet til et monumentalt kunstverk. Hver lille del spiller sammen i et stort hele, der ingenting kan fjernes uten å ødelegge helheten.
Fra dette kunstverket inne i et nytt sykehjem i Åsane, kan vi nå dra linjer tilbake til det første kunstverket som blir presentert her, Cog in the Wheel, i Ytre Arna. Begge kunstverkene handler blant annet om alle de små tingene som gjør at store ting fungerer. Jo mer vi vet om kunsten rundt oss, jo flere sammenhenger er det mulig å se!
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.