Bergen kommune har sluttet å måle isen på utvalgte vann gjennom vinteren. Her har vi samlet noen råd for en sikrere ferdsel på islagte vann.
Vi minner om viktigheten av å merke hull som lages i isen, for eksempel til isbading og fisking.
Bergen kommune har sluttet å måle isen på utvalgte vann gjennom vinteren. Her har vi samlet noen råd for en sikrere ferdsel på islagte vann.
Vi minner om viktigheten av å merke hull som lages i isen, for eksempel til isbading og fisking.
I lengre kuldeperioder kan isen bli tykk nok til at den kan brukes som skøyteis. Før man går ut på isen er svært viktig at man har nok kunnskap om ferdsel på is.
Vi anbefaler Isskolen som er tilgjengelig på varsom.no. Varsom er en tjeneste levert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Da Bergen kommune målte isen, var det krav til 15 cm tykk is jevnt over for at den skulle regnes som farbar, for at større skoleklasser og grupper skulle kunne gå på isen samtidig. NVE anbefaler minst 10 cm stålis før man går på isen.
Isen må også ha en god kvalitet for å bli regnet som farbar. Ta gjerne opp en isprøve slik at du ser kvaliteten på isen. Informasjon om de ulike istypene (stålis, sørpeis og våris), samt hva som regnes som god kvalitet, finner du på Isskolen.
Det er ikke nok å måle ett sted på et islagt vann. Det anbefales å måle flere steder jevnt over hele vannet. Du må likevel være oppmerksom på at tykkelsen på isen kan variere over korte avstander.
Is er et naturfenomen og kan være uforutsigbar. Ha respekt for isen, og gjør deg kjent med vannet og hvor de usikre områdene er.
Det er lurt å merke usikre områder på vannet med kvist. De svakeste områdene på isen er nært elveløp, ved odder og nes, langs myrer og siv, trange sund og ved grunner. Disse områdene vil alltid være usikre, selv om kuldeperioden er langvarig.
Når isen ikke er farbar finnes det alternativer for de som vil gå på skøyter.